Om De dødes dag
Día de los Muertos, de dødes dag, markeres i Mexico og deler av Latin-Amerika 1. og 2. november, i overlapp med de katolske helligdagene allehelgensdag og allesjelersdag. Til tross for dødstematikken er det en livsbejaende fest der familier minnes og ønsker velkommen tilbake sjelene til avdøde slektninger. Røttene blander førspanske mesoamerikanske forestillinger — særlig aztekiske riter for Mictecacíhuatl, dødens herskerinne — med spansk katolsk praksis. 1. november er tradisjonelt for barnesjeler (los angelitos), 2. november for voksne. Den moderne formen tok form gjennom kolonitiden og etter selvstendigheten, og ble innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2008. Det er offentlig helligdag i Mexico og markeres bredt i Guatemala, Filippinene, deler av Spania og i meksikansk-amerikanske miljøer over hele USA.
Familier bygger ofrendas — flernivå hjemmealtre pyntet med ringblomster (cempasúchil), lys, fotografier av avdøde, papel picado-utklipte papirfaner, og favorittmat og -drikke til dem som minnes: tamales, mole, pan de muerto (søtt brød formet med beinlignende rygger), tequila, varm sjokolade. Ringblomsterblader strøs i stier for å lede sjelene hjem. Sukkerkranier (calaveras de azúcar) bærer navnene på de levende og de døde og spises med humor. Kirkegårder vaskes og pyntes, og mange familier tilbringer natten 1.-2. november ved graven med mariachimusikk, mat og historiefortelling. Storbyene holder store parader; Mexico Citys ble laget i 2016 dels som svar på at James Bond-filmen Spectre viste en. La Catrina, det elegante skjelettkvinnen av José Guadalupe Posada, er overalt. Skalleansikter, broderte kjoler og blomsterkroner fyller gatene.