Om Helligtrekongersdag
Helligtrekongersdag, 6. januar, avslutter de tolv juledagene i den vestlige kirken. Den minner om at de tre vise menn — eller kongene fra Østen — kom for å hylle Jesusbarnet, og mer generelt om Jesu åpenbaring for verden. I de ortodokse kirkene som følger den julianske kalenderen, ligger fokuset i stedet på Jesu dåp i Jordan, og dagen feires da 19. januar etter gregoriansk regning. Helligtrekongersdag er offentlig helligdag i Spania, deler av Tyskland og Østerrike, Italia, Hellas, Polen, Slovakia, Kroatia, Sverige, Finland og flere latinamerikanske land. I Norge er den ikke offisiell helligdag, men markeres i mange menigheter. Det greske navnet epiphaneia betyr åpenbaring.
Skikkene varierer mye fra land til land. I Spania og Latin-Amerika er det de tre konger som bringer gaver til barna — ikke julenissen — etter spektakulære cabalgata-tog 5. januar, og familien deler en Roscón de Reyes med en liten figur gjemt inne. I Italia kommer Befana, en gammel kone på sopelime, med søtsaker eller kull i strømpene. I Frankrike og Belgia spises Galette des Rois med en fève gjemt inne, og den som finner den blir konge for dagen. I Tyskland og Østerrike går stjernesangere fra dør til dør, kledd som de tre vise menn og samler inn til veldedighet. I greske havner kastes et kors i vannet og unge menn dykker etter det.