Om Julaften
Julaften, 24. desember, er kvelden før første juledag og selve hovedfeiringen av julen i Norge. I motsetning til den engelskspråklige verden, der 25. desember er hoveddagen, ligger tyngdepunktet i Norden, Tyskland, Polen og Tsjekkia på selve julaften — med julemiddag, gaver under treet og julegudstjeneste på ettermiddagen. Skikken med å feire kvelden før en høytid går tilbake til jødisk liturgisk tradisjon, der døgnet begynner ved solnedgang. I luthersk og katolsk kirketradisjon skifter dagen karakter fra fastetid til festtid ved første vesper. Julaften er ikke offisiell helligdag i Norge, men butikker og offentlige kontorer stenger i regelen ved lunsjtid.
Julaften kretser om familien rundt bordet. Pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk er hovedretten avhengig av landsdel, og dessert er gjerne riskrem med mandel. Klokka fem er det julegudstjeneste mange steder, og tre på ettermiddagen sitter store deler av landet foran Tre nøtter til Askepott. Etter middag tennes julegranas lys, det synges julesanger og barna åpner gavene under treet — Julenissen kommer ofte selv på besøk. Mange tar en kveldstur eller går i midnattsmesse. Butikker stenger i regelen senest klokken 14, og kollektivtrafikk går etter julekjøreplan. Det er stille på vegene utover ettermiddagen, og hovedstadens egne ringer julen inn med kirkeklokkene over hele landet.